Tanken om en sammenslutning av småbåteiere
Allerede i årene før siste krig var det blant de forholdsvis få småbåteiere som en den gang bodde i Kristiansund stemning for å danne en sammenslutning som kunne gå i spissen for arbeidet med å bedre forholdene når det gjaldt tilleggsplass og eventuelt opplagsplass for småbåtene.
Krigen som kom til Norge i 1940, satte imidlertid en foreløpig stopper for videreføring av disse tankene.
Etter krigen var det i de første årene ikke mulig å ta fatt på dette arbeidet. En hadde mer enn nok med strevet for å skaffe sin familie «tilleggsplass» og «opplagsplass», eller med andre ord tak over hodet. Men etter hvert som boligbygginga gikk framover og forholdene ellers lå til rette for det, skaffet mange seg en småbåt. I begynnelsen av 50-årene ble det derfor stadig snakket om at en nå måtte slå seg sammen om de oppgavene som skulle til for at småbåteierne kunne få den fulle glede og nytte av båtene sine.
Kristiansund Småbåtlag blir dannet
Det var flere småbåteiere som brente for denne saken, og en av dem, Einar Soleim, innkalte til et forberedende møte, for å drøfte mulighetene for en båtforening, som det heter i protokollen. Møtet ble holdt 21. mars 1956 i Kafé Kristiansund i Skolegata. Så vidt en kan forstå ble det på dette møtet satt ned et arbeidsutvalg. Det kom til å bestå av John W. Paulsen, Rasmus Måløy og Einar Soleim. Utvalget hadde flere møter, bl. a. 10. april og 12. april, hvor saken ble behandlet.
15. juni 1956 ble det så innkalt til et møte til dannelse av en småbåtforening i Kristiansund. Det møtte fram 23 interesserte og møtestedet var også denne gang Kafé Kristiansund.
Det var Rasmus Måløy som innledet og refererte sakens forhistorie samt arbeidsutvalgets forslag til program. Måløy omtalte de mangelfulle forhold for småbåter i Kristiansund, og understreket betydningen av å opptre samlet. Han nevnte liknende tiltak som var gjort andre steder i den senere tid. En småbåt-forening ville bli levedyktig også her i byen. Måløy understreket det urettferdige i at andre landsdeler, særlig Sørlandet, hadde nydt godt av midler fra Bensin-avgiftsfondet, mens man f. eks, intet hadde fått i Kristiansund.
De to andre medlemmer av arbeids-utvalget, Einar Soleim og John Paulsen, gjorde også greie for sitt syn på saken. Soleim hadde vært i forbindelse med Ålesund, og fortalte hvordan de arbeidet der. Paulsen hadde vært i kontakt med Flekkefjord Motorklubb. Han hadde fått foreningens vedtekter og diverse avis-artikler. Måløy hadde ordet til slutt og fortalte om planene for en fortøyningsplass på Nordlandet i Markussundet. Havnefogden hadde interesse for denne saken. Måløy kom også inn på byens planer for Kranaskjæret i Vågen, og understreket igjen nødvendigheten av å opptre samlet og ikke enkeltvis. Det ble deretter etter forslag fra arbeidsutvalget og etter en kort debatt, enstemmig besluttet å gå til dannelse av en forening for småbåt-eiere. Arbeidsutvalgets forslag til vedtekter for laget ble referert , drøftet og enstemmig godkjent. Det ble vedtatt at lagets navn skulle være Kristiansund Småbåtlag.
Som lagets første styre ble valgt følgende:
Formann: John Paulsen
Styremedlemmer: Rasmus Måløy, Einar Soleim, Daniel Stensvold og Odd Gaupseth
Varamenn: Jakob Hansen og Roy Bach. Revisorer: H. Tønder Larsen og Kåre Pettersen.
Etter at flere saker av betydning for det videre arbeid var blitt drøftet, kom man til slutt inn på muligheten av å oppnå bøyeplasser for småbåter i Holmfjæra.
I dag (2024) har Kristiansund Småbåtlag omlag 750 medlemmer og omtrent 700 båtplasser.